Jeg måtte bare lese Knausgård, om ikke annet for å finne ut hvorfor han har fått så mye oppmerksomhet. Min kamp 1 handler mest om Knausgårds far og Knausgårds forhold til faren. I første del av boka møter vi Knausgård som ung og i andre del har han blitt voksen. Innimellom er det skildringer fra nåtid hvor Knausgård sitter i Stockholm og skriver. Boka er ikke kronologisk, men jeg syns det er gode overganger mellom nåtid og tilbakeblikk. Andre del av boka gjorde sterkest inntrykk på meg. De direkte og rå skildringene av hvordan faren levde slutten av livet sitt, og hvordan han dro med seg sin gamle mor bokstavelig talt ned i dritten, er ganske heftig og veldig trist. Knausgård har mange motstridende følelser etter farens død, faren var en svært usympatisk person, men han var tross alt pappa og Knausgård var glad i han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar