torsdag 23. mai 2013

Vi har flyttet

Det skjer ikke noe nytt i denne bloggen, vi har flyttet til Akershus leser.

torsdag 31. januar 2013

De hengte revenes skog

I De hengte revenes skog møter vi en broket samling karakterer, og alle samles på ett eller annet tidspunkt i en tømmerbrakke i Lappland, Finland. Oiva Juntunen er en yrkeskjeltring og den lykkelige eier av over 36 kilo gull. Dette har han selvsagt ikke ervervet seg på ærlig vis. Han drar fra sin flotte leilighet i Stockholm til Lappland i Finland i den hensikt å gjemme seg for massemorderen Hemmo Siira. Han er nemlig ute etter sin andel av gullet etter å ha sonet for brekket Oiva hyrte ham for å være med på.
I Lappland møter Oiva den forfyllede og desillusjonerte major Remes Kuopsuvaara. Disse to slår seg sammen i et kompaniskap bygget på løgner og bedrag. Etterhvert får de følge av Naska Mosnikoff som er verdens eldste skoltekjerring, katten hennes, revungen Femhundrelappen og flere pussige figurer.
Som tittelen viser, byr De hengte revenes skog på en burlesk humor som også har alvorlige undertoner. Boken er heller ikke så tykk med sine 222 sider. Arto Paasilinna har fått seg en ny fan!

onsdag 4. januar 2012

Vann til elefantene




Boka og filmen Vann til elefantene handler om sirkus og kjærlighet.



Jacob Jankowski har blitt over 90 år, og skjønner ikke helt hvor tiden har blitt av. Han sitter på gamlehjemmet og tenker tilbake på sommeren da livet hans ble snudd på hodet. Jacob er nesten ferdig utdannet veterinær og skal ta over farens praksis. Men da foreldrene til Jacob blir drept i en bilulykke mister han fotfestet. Plutselig befinner han seg på et sirkustog og før han vet ordet av det er han veterinær for Benzini-brødrenes sirkus.



Sirkuset er en tøff arbeidsplass for både mennesker og dyr. Depresjonstiden preger sirkushverdagen, her er det stor nød og fattigdom, vold og hensynsløshet. Men Jacob får også venner og god støtte. Han blir kjent med mange merkelige og ustabilie individer, men den viktigste personen er den vakre Marlena. Dessverre har Marlena er psykisk ustabil ektemann, Jacobs sjef. August er sjefen for menasjeriet, men han er dessverre brutal mot dyrene.


Det er vanskelig å drive sirkus i depresjonstiden, og lykken er stor når de får tak i en elefant. Men Roise tar ikke imot ordre, og Augusts behandling av henne hjelper ikke. Men Jacob finner ut hvordan han skal kommunisere med Rosie, og det oppstår spesielle bånd mellom elefanten, Marlena og Jacob. Og Roise skal vise seg å være en svært hjelpsom venn.


Både bok og film er spennende og rørende, og går vel under kategorien "fin". Jeg syns noen av endringene i filmen er litt merkelige, men det fungerer helt greit. Dette er god underholdning, og det er interessant å lære mer om sikrus og depresjonstiden.

Dette er mine gamle dager


Hver gang det kommer ny bok om Jarle Klepp tenker jeg både "hurra" og "hva er det Jarle surrer seg borti nå?".

Jeg har lest samtlige bøker om Jarle, og kan med hånden på hjertet si at unge herr Klepp er en av de mest usympatiske litterære karakterene jeg veit om. Så hvorfor fortsetter jeg da å lese om han? Etter at jeg omtrent kasta "Mannen som elsket Yngve" i veggen i rein frustrasjon så jeg ikke for meg at jeg kom til å lese flere av bøkene. Men allikvel er det noe som gjør at jeg plukker opp bok etter bok om denne selvsentrerte fyren. Det er Helge, den tøffe kompisen til Jarle som jeg garantert hadde vært forelska i da jeg gikk i 9. klasse. Det er det skjøre og ødelagte famlielivet, og faren som kjører illusjonen om A4-livet i grøfta. Det er det å kjenne seg igjen i Jarles musikk, film- og litteraturreferanser. Også er det det faktum at romanene er gode skildringer av oppvekst.

I denne boka er Jarle omsider voksen (eller i hvertfall eldre). Han er gift, har to fine barn og er generelt ganske fornøyd med livet. På nyttårsaften reiser han ut for å kjøpe stjerneskudd, og kommer i snakk med datteren til noen gamle venner av faren. Dette setter en hel del tanker i sving, og boka dreier seg mye om hvordan det var å vokse opp med en alkoholisert far.

Med unntak av et par ting som jeg ikke syns samsvarer helt med historiene i de andre bøkene, er nok dette er en av de beste bøkene om Jarle. Renberg har en egen evne til å skape karakterer som er ekte. De er ikke utprega gode eller utprega onde, de er bare vanlige mennesker som prøver å gjøre det beste ut av det de har.
Biblioteket har alle bøkene om Jarle. To av bøkene er også filmatisert.

fredag 9. desember 2011

Våpen, pest og stål

Våpen, pest og stål er en annerledes historiebok. Undertittelen er "Menneskenes historie gjennom 13 000 år". Dette høres jo veldig ambisiøst ut, men boka tar ikke for seg alt som har skjedd de siste 13 000 årene. Diamond legger vekt på hvorfor de forskjellige kontinentene har utviklet seg som de har. Hvorfor endte europeere og asiater opp med å dominere verden? Det er ikke fordi de er overlegne folk fra andre verdensdeler, i følge Diamond, med fordi de hadde våpen, pest og stål. Det vil si at at hadde en overlegen tekonlogi (våpen), motstandskraft mot sykdommer (pest) og militær organisering (stål). Disse forskjellene skyldes hovedsakling miljø og geografi, og dette viser Diamond gjennom mange interessante eksempler.

Jeg syns boka var veldig interessant og ga meg ett litt annet blikk på menneskenes forskjellige forutsetninger for utvikling de siste 13 000 årene.

onsdag 23. november 2011


Kjerringer av Helene Uri

Kjerringer handler rett og slett om fire kjerringer. Frøydis, Celeste, Jenna og Ella møtes på latinkurs hvor Ella er lærer og de andre elever. Det tar ikke lang tid før de kjenner seg knyttet til hverandre. En av tingene de har til felles er at de har blitt dårlig behandlet av menn. De er
lei og vil gjøre noe! De vil ikke bare ta imot lenger, de vil ha hevn. De begynner i det små, men blir modigere etter hvert. Her er det ingen som slipper unna, sjefen, den bitre eks-kjæresten, den altfor voksne kjæresten til datteren og den brutale eks-samboeren.

Boka er godt skrevet, som Helene Uris bøker alltid er. Det er masse humor, men også en sår og mørk undertone. Anbefales!

fredag 18. november 2011

Fvonk


Fvonk. Hvordan sier man det egentlig? Hva slags ord er det?
Fvonk er er navn. Det er navnet på en ensom gang- og mosjonsentusiast som en dag blir oppsøkt av en av dame som ser viktig ut. Den viktige damen lurer litt på om ikke Fvonk kan kaste ut de han leier ut hybler til, pusse opp og leie ut til staten. Mot en klekkelig sum penger, såklart. Ja, jo, sier Fvonk, det kan jeg vel alltids. Etterhvert flytter det noen inn i de nyoppussede hyblene, og etter litt snoking finner han ut at det er selveste Stoltenberg som har flyttet inn der. Stoltenberg har løsskjegg. En kveld tar Stoltenberg av seg løsskjegget og banker på hos Fvonk. To ensomme menn finner tonen.

Dette er en historie om ensomhet. Om vennskap. Om to snodige personligheter. Det er også en historie om serbisk banning, skiturer, grensehandel, løsskjegg, angst for gravide damer, kanel og Jesus-formet bæsj. Jeg syns du skal lese den.

Vi har de andre bøkene til Erlend Loe i biblioteket også. Kom innom!