Våpen, pest og stål

Våpen, pest og stål er en annerledes historiebok. Undertittelen er "Menneskenes historie gjennom 13 000 år". Dette høres jo veldig ambisiøst ut, men boka tar ikke for seg alt som har skjedd de siste 13 000 årene. Diamond legger vekt på hvorfor de forskjellige kontinentene har utviklet seg som de har. Hvorfor endte europeere og asiater opp med å dominere verden? Det er ikke fordi de er overlegne folk fra andre verdensdeler, i følge Diamond, med fordi de hadde våpen, pest og stål. Det vil si at at hadde en overlegen tekonlogi (våpen), motstandskraft mot sykdommer (pest) og militær organisering (stål). Disse forskjellene skyldes hovedsakling miljø og geografi, og dette viser Diamond gjennom mange interessante eksempler.

Jeg syns boka var veldig interessant og ga meg ett litt annet blikk på menneskenes forskjellige forutsetninger for utvikling de siste 13 000 årene.

Kjerringer av Helene Uri

Kjerringer handler rett og slett om fire kjerringer. Frøydis, Celeste, Jenna og Ella møtes på latinkurs hvor Ella er lærer og de andre elever. Det tar ikke lang tid før de kjenner seg knyttet til hverandre. En av tingene de har til felles er at de har blitt dårlig behandlet av menn. De er
lei og vil gjøre noe! De vil ikke bare ta imot lenger, de vil ha hevn. De begynner i det små, men blir modigere etter hvert. Her er det ingen som slipper unna, sjefen, den bitre eks-kjæresten, den altfor voksne kjæresten til datteren og den brutale eks-samboeren.

Boka er godt skrevet, som Helene Uris bøker alltid er. Det er masse humor, men også en sår og mørk undertone. Anbefales!

Fvonk

Fvonk. Hvordan sier man det egentlig? Hva slags ord er det?

Fvonk er er navn. Det er navnet på en ensom gang- og mosjonsentusiast som en dag blir oppsøkt av en av dame som ser viktig ut. Den viktige damen lurer litt på om ikke Fvonk kan kaste ut de han leier ut hybler til, pusse opp og leie ut til staten. Mot en klekkelig sum penger, såklart. Ja, jo, sier Fvonk, det kan jeg vel alltids. Etterhvert flytter det noen inn i de nyoppussede hyblene, og etter litt snoking finner han ut at det er selveste Stoltenberg som har flyttet inn der. Stoltenberg har løsskjegg. En kveld tar Stoltenberg av seg løsskjegget og banker på hos Fvonk. To ensomme menn finner tonen.

Dette er en historie om ensomhet. Om vennskap. Om to snodige personligheter. Det er også en historie om serbisk banning, skiturer, grensehandel, løsskjegg, angst for gravide damer, kanel og Jesus-formet bæsj. Jeg syns du skal lese den.

Vi har de andre bøkene til Erlend Loe i biblioteket også. Kom innom!

To gode bøker

Det er deilig å koble av med litt lesing innimellom slagene med bokinnlevering og eksamensspørsmål. Disse hadde jeg egentlig planlagt å lese i sommerferien, men begge var spennende og lettleste så det gikk fort unna.

"Safirblå" av Kerstin Gier er fortsettelsen av "Rubinrød". Vi følger Gwen som er tidsreisende i hennes forvirrende hverdag. Hun strever både med å forstå hvem som er de gode og onde i tidsreise-verdene og hva Gideon egentlig vil. Er han forelsket i henne eller er det bare et spill. Boka er underholdende, engasjerende og lettlest. Det er ikke stor litteratur, men god underholdning for ungdom og de som er unge til sinns.

"Arven" av Kathrine Webb et familiedrama som kan sammenlignes med bøkene til Kate Morton. Søstrene Erica og Beth Calcott reiser tilbake til godset Storton Manor etter at bestemoren er død. De må bestemme seg for om de vil arve huset på bestemorens premisser. Erica vil gjerne finne ut av familiehemmeligheter og mysterier. Hvorfor var bestemoren og oldemoren så kalde og ufølsomme? Og hva skjedde med fetteren Henry som forsvant sporløst da han var 11 år? Fortellerstemmen veksler mellom Erica i nåtiden og oldemor Caroline på begynnelsen av 1900-tallet. Denne boka koste jeg meg veldig med, jeg ble glad i hovedpersonene og engasjert i historiene.

God sommer!

Dødslekene

Serien Dødslekene av Suzanne Collins passer både for ungdom og voksne og den er forferdelig spennende. Vi snakker "klarer ikke legge fra meg"-spennende.

Katniss lever i en dyster fremtid, i landet Panem. Panem styres fra hovedstaden Capitol og har de 12 distriktene i et jerngrep. I det lutfattige distrikt 12, gruvedistriktet, bor Katniss sammen med moren og lillesøsteren Prim. Faren døde i en gruveulykke, og etter det har moren ikke fungert som en mor for Katniss og Prim. For at den lille familien skal få nok mat sniker Katniss seg ut i skogen for å jakte sammen med vennen Storm. Det er forbudt å gå ut i skogen, men strømgjerdet er slått av og myndighetene overser at Katniss og Storm sniker seg ut.

Dødslekene er et realityshow Capitol bruker for å kontrollere innbyggerne. Alle mellom 12 og 18 år kan bli trukket ut til å delta, en gutt og en jente fra hvert distrikt. De fattigste som har byttet til seg mat, har størst sjangs til å bli trukket ut. Når Prim blir trukket ut, nøler ikke Katniss med å melde seg frivillig og sammen med bakersønnen Peeta blir hun sendt avgårde. Men dødslekene kan bare ha en vinner, alle de andre deltakerne skal dø. For å komme seg gjennom lekene får Katniss og Peeta hjelp av den eneste tidligere vinneren fra distrikt 12, fylliken Haymitch. De får også hvert sitt preppeteam som styler dem i tråd med Capitols ønsker.

Men hvilken strategi skal Katniss bruke? Har hun i det hele tatt en sjangs mot de spesialtrente deltakerene fra de rikere distriktene? Det blir en kamp på liv og død, tøft og direkte skildret.

Dødslekene og resultatet får store ringvirkninger, ikke bare for Katniss og Peeta, men for hele Panem. Kampen mot Capitol og undertrykkelse går som en rød tråd gjennom alle tre bøkene. Bøkene er fulle av vold, kampvilje, fortvilelse, kjærlighet og mot. Jeg ble helt oppslukt, og ble veldig glad i Katniss og veldig opprørt over urettferdigheten. Dette er engasjerende og spennende bøker som anbefales på det varmeste.

Allsang og hjernemasse

Forrige gang blogga jeg om "La den rette komme inn". Jeg holder meg på samme forfatter, og nå er det "Lille stjerne" jeg har lest. Dette er den nyeste boka av Lindqvist som er oversatt, og denne gangen er det ingen vampyrer, zombier eller spøkelser, bare mennesker og det fæle (og noen ganger fine) de gjør.

Boka er delt i tre. Den første delen handler om Teres, den andre om Teresa, og den tredje om de to jentene sammen.

Da den avdankede svensktoppartisten Lennart finner et spedbarn i skogen, blir han målløs når han hører henne skrike. Han har aldri hørt en klarere tone, og ser for seg en strålende karriere for jenta og en oppsving for sin egen dalende karriere. Han tar henne med seg hjem, og sammen oppdrar han og kona Laila, og etterhvert også deres sønn, bølla Jerry lille Teres (eller Vesla, som hun heter helt i starten av boka) etter beste evne, i familiens kjeller. Dessverre er deres "beste evne" ikke særlig god, og Teres blir understimulert, underutviklet og mangler evnen til å relatere til andre mennesker, fordi de voksne har overbevist henne om at alle utenfor huset er slemme og vil spise henne.

Teresa kommer fra en mye mer velfungerende familie, men faller allikevel utenom. Hun har få venner, har lite til felles med brødrene sine og er generelt litt ensom. Jo eldre hun blir, jo mer tydelig blir det at hun ikke passer inn.

På et tidspunkt kommer Teres seg ut av kjelleren, og de to jentene møtes. Herfra er det duket for Idol, Allsang på Skansen, vennskap og bruk av drill på ukonvensjonelle måter.

Jeg leste denna boka på to dager. Den er det mest brutale jeg har lest siden jeg satt med spyposen parat og leste American Psycho da jeg var 16. Men tross mye blod og gørr, er det en varm, fin, og ikke minst trist fortelling om to jenter som begge har et helt spesielt behov for kontakt med en likesinnet. Det som stadig slår meg med Lindqvist, er den imponerende evnen til å ha empati med karakterene sine, enten det er den ødelagte, konebankende Lennart, hans sønn pøbelen Jerry, eller den sleske manageren som skjenker småjenter med sjampis og voldtar dem. I tillegg til alt det vonde som skildres i boka er det også mye varme, mye skjørt og vakkert. Boka gir et helt spesielt innblikk i ondskap, desperasjon, og gjentatte forsøk på å ville gjøre noe godt, men å totalt mislykkes.

Jeg anbefaler Lille stjerne til alle som liker gode historier og skakkjørte karakterer. Men Lindqvist sparer ikke på blodet, bare så det er sagt.

Uglies av Scott Westerfeld

Tally Youngbloods historie foregår ca 300 år frem i tid. Menneskene bor i byer og tar sterk avstand fra vår tids rovdrift på naturen og fokus på skjønnhet. I et forsøk på å gjøre skjønnhet uviktig blir alle innbyggere operert når de fyller 16 år, alle blir like vakre. Tanken er at skjønnhet ikke lenger har noe å si når alle er like vakre. Tally er snart 16 år og gleder seg veldig til operasjonen. Alle vennene hennes har fylt 16, blitt operert og flyttet til Penby. I Penby lever de nyopererte et sorgløst liv med festing og moro. Alle ungdommer under 16 år bor på internat og går under navnet stygginger. Etter at Tallys beste venn Pervis blir operert føler hun seg helt alene. Hun reiser inn til Penby og finner er Pervis som ikke bare har forandret useende, han oppfører seg annerledes også. Heldigvis treffer Tally en jente som er akkurat like gammel som henne, Shay. Men Shay er ikke som andre 15-åringer. Shay har vært utenfor byen mange ganger, og til og med truffet mennesker hun hevder bor der.

Dagen før Shay og Tally skal opereres rømmer Shay, og vil ha Tally med seg. Tally vil bare bli pen og flytte til Penby, men Shay gir henne allikevel en veibeskrivelse til Shays reisemål, Røyk. På vei til operasjonen blir Tally stoppet av myndighetene og får vite at for å bli pen, må hun finne Shay for dem. Tally begir seg ut på en farefull ferd på jakt etter Shay og de andre styggingene som lever utenfor byen.

Uglies er en spennende framtidsvisjon som passer for ungdom og voksne. Boka er veldig underholdene og lettlest, men dialogene er litt stive og oversettelsen er ikke helt på topp. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor boka heter Uglies, i boka står det ingen ting om uglies, de "stygge" kalles for stygginger. Boka er allikevel å anbefale, og jeg kommer sikkert til å lese de to neste bøkene i trilogien når de kommer.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Allan Karlsson er ikke som andre hundreåringer, man kan vel si at han ikke er som andre mennesker i det hele tatt. Allan har havnet på gamlehjem etter et langt og innholdsrikt liv. Hundreårsdagen skal feires med pomp og prakt, men det er ikke hovedpersonen selv interessert i. Han klatrer rett og slett ut av vinduet og begir seg ut på en reise i Sverige hvor han får nye venner og nye fiender. Å stjele en koffert fra en motorsykkelbande gir Allan problemer, men også en gevinst.

Romanen er delt mellom historien fra nåtiden og historien om Allans fortid. Allan har en svært begivenhetsrik og spesiell fortid. Han møter verdensledere og er involvert i flere viktige begivenheter. Politikk interesserer ikke Allan og for han spiller det ikke noen rolle hvilke side han tar i forskjellige saker, han kan samarbeide med de fleste.

Hundreåringen er en helt herlig, morsom og overraskende bok som jeg anbefaler på det varmeste!

Blodig og svensk

For to år siden begynte jeg, i kjølvannet av Twilight, å lese en langt mer realistisk og brutal vampyrfortelling, nemlig John Ajvide Lindqvists "La den rette komme inn". Jeg hadde fått den anbefalt fra flere, og tenkte at det var greit med litt avveksling fra søtsuppen Bella & Edward. Fra første stund får man en følelse av at noe er feil i Blackeberg, der historien finner sted. Det er en underliggende, ekkel følelse, og jo mer man leser, jo mer utilpass blir man som leser.

Romanen foregår altså i Blackeberg, en tilsynelatende idyllisk forstad til Stockholm, på starten av 1980-tallet. Plutselig blir en ung gutt funnet drept, halsen er skåret over og kroppen er tømt for blod. 12-åringen Oscar blir fascinert av det brutale mordet. Samtidig flytter det inn ei litt spesiell jente i blokka der Oscar bor. Er jenta knyttet til drapet? Og hvorfor treffer Oscar henne bare på kvelden?

Dette er ikke bare en historie om blodtørstighet og bestialitet, men også om vennskap, mobbing og triste skjebner. Det er mange gråsoner i Lindqvists verden, og lite svart/hvitt. Ingen av karakterene er utpreget gode, eller utpreget onde. De har med seg bagasje fra tidligere i livet (og kanskje også tidligere liv) som preger dem på forskjellige måter. Men en ting er veldig tydelig, forfatteren er oppriktig glad i karakterene sine, enten de er drikker blod, banker kona si eller er pedofile.

Men som sagt... jeg begynte å lese denne boka for to år siden. Da jeg hadde ca 100 sider igjen måtte jeg legge den fra meg. Jeg orka ikke mer. Jeg var for kvalm, for utslitt, for lei meg, for redd. Lindqvist er antakeligvis den eneste forfatteren som får deg til å ville spy og gråte samtidig. Så jeg leverte boka tilbake, litt skuffa over meg sjøl fordi jeg ikke klarte å lese den ferdig.

Og så, forrige onsdag var jeg på Litteraturhuset og hørte på min favorittforfatter, Johan Harstad, intervjue John Ajvide Lindqvist. Også ble jeg litt forelska igjen. For en utrolig enerigsk, morsom og ikke minst reflektert fyr! Han fortalte litt om "La den rette komme inn", arbeidsprosesser og hva som får han til å ville skrive skrekkromaner, og ikke minst en god del om hans nyeste bok, "Lille stjerne" (som jeg også har lest og selvsagt skal blogge om). Jeg var solgt. Igjen. Så jeg gikk hjem, med mitt signerte eksemplar av "La den rette komme inn", og leste de siste 100 sidene. Lo litt. Gråt litt. Ble litt kvalm. Men mest glad.

Les boka. Vi har den i biblioteket.

Frihet av Jonathan Franzen

Ekteparet Berglund, Patty og Walter, fremstår som et harmonisk og normalt ektepar med to barn. Patty er hjemmeværende mor som prioriterer mann og barn. Men den perfekte fasaden slår sprekker. Sønnen Joey flytter inn hos naboen og blir uvenner med resten av familien, Walter bytter jobb og Patty blir deprimert og irrasjonell. Hendelser i Patty og Walters barndom og ungdom preger dem sterkt. De kommer begge fra spesielle familier hvor de følte seg utenfor. Vi blir også kjent med Patty og Walters felles venn, rockemusikeren Richard Katz som spiller en viktig rolle på godt og vondt. Vi følger familien gjennom forskjellige stadier i livet, gjennom opp- og nedturer, konflikter og gleder.

Jeg brukte lang tid på boka, men jeg likte den veldig godt! Den er utrolig godt skrevet, og beskriver forholdene mellom de forskjellige karakterene veldig godt. Boka anbefales på det varmeste!

Rubinrød

Jeg har lest 1 1/2 av de 3 bøkene jeg lånte med meg hjem til juleferien. Ikke imponerende kanskje, men Frihet av Frantzen er litt av en murstein, så det tar sin tid å bli ferdig med den.

Rubinrød av Kerstin Gier derimot leste jeg raskt. Bokas hovedperson er 16-årige Gwendolyn som lever litt i skyggen av kusinen Charlotte. Charlotte er pen, skoleflink og venter på å reise i tid! Gwens familie har mange hemmeligheter, og plutselig er Gwen viklet inn i disse hemmelighetene, det er nemlig hun som reiser i tid, ikke Charlotte. Men Gwen er ikke forberedet, familien har hele tiden trodd at det var Charlotte som skulle bli en tidsreisende. Heldigvis får Gwen hjelp av den kjekke Gideon og en gruppe mystiske menn. Men hvem kan hun stole på? Hvem har gode hensikter? Hva skjedde med Gwens tidsreisende tante? Og hva skjer egentlig mellom Gwen og Gideon?

Boka er lettlest og spennende, det er godt driv i handlingen og den er vanskelig å legge fra seg. Her er det passe doser mytstikk, spenning, konflikter, hemmeligheter og kjærlighet. To bøker til er på vei: Safirblå og Smaragdgrønn. Kerstin Gier er en av Tysklands bestselgende forfattere og skriver for barn, ungdom og voksne. Rubinrød er først og fremst en ungdomsbok som passer fra ca 14 år og oppover, men kan også leses av voksne.