Dette er mine gamle dager

Hver gang det kommer ny bok om Jarle Klepp tenker jeg både "hurra" og "hva er det Jarle surrer seg borti nå?".

Jeg har lest samtlige bøker om Jarle, og kan med hånden på hjertet si at unge herr Klepp er en av de mest usympatiske litterære karakterene jeg veit om. Så hvorfor fortsetter jeg da å lese om han? Etter at jeg omtrent kasta "Mannen som elsket Yngve" i veggen i rein frustrasjon så jeg ikke for meg at jeg kom til å lese flere av bøkene. Men allikvel er det noe som gjør at jeg plukker opp bok etter bok om denne selvsentrerte fyren. Det er Helge, den tøffe kompisen til Jarle som jeg garantert hadde vært forelska i da jeg gikk i 9. klasse. Det er det skjøre og ødelagte famlielivet, og faren som kjører illusjonen om A4-livet i grøfta. Det er det å kjenne seg igjen i Jarles musikk, film- og litteraturreferanser. Også er det det faktum at romanene er gode skildringer av oppvekst.

I denne boka er Jarle omsider voksen (eller i hvertfall eldre). Han er gift, har to fine barn og er generelt ganske fornøyd med livet. På nyttårsaften reiser han ut for å kjøpe stjerneskudd, og kommer i snakk med datteren til noen gamle venner av faren. Dette setter en hel del tanker i sving, og boka dreier seg mye om hvordan det var å vokse opp med en alkoholisert far.

Med unntak av et par ting som jeg ikke syns samsvarer helt med historiene i de andre bøkene, er nok dette er en av de beste bøkene om Jarle. Renberg har en egen evne til å skape karakterer som er ekte. De er ikke utprega gode eller utprega onde, de er bare vanlige mennesker som prøver å gjøre det beste ut av det de har.

Biblioteket har alle bøkene om Jarle. To av bøkene er også filmatisert.

Våpen, pest og stål

Våpen, pest og stål er en annerledes historiebok. Undertittelen er "Menneskenes historie gjennom 13 000 år". Dette høres jo veldig ambisiøst ut, men boka tar ikke for seg alt som har skjedd de siste 13 000 årene. Diamond legger vekt på hvorfor de forskjellige kontinentene har utviklet seg som de har. Hvorfor endte europeere og asiater opp med å dominere verden? Det er ikke fordi de er overlegne folk fra andre verdensdeler, i følge Diamond, med fordi de hadde våpen, pest og stål. Det vil si at at hadde en overlegen tekonlogi (våpen), motstandskraft mot sykdommer (pest) og militær organisering (stål). Disse forskjellene skyldes hovedsakling miljø og geografi, og dette viser Diamond gjennom mange interessante eksempler.

Jeg syns boka var veldig interessant og ga meg ett litt annet blikk på menneskenes forskjellige forutsetninger for utvikling de siste 13 000 årene.

Kjerringer av Helene Uri

Kjerringer handler rett og slett om fire kjerringer. Frøydis, Celeste, Jenna og Ella møtes på latinkurs hvor Ella er lærer og de andre elever. Det tar ikke lang tid før de kjenner seg knyttet til hverandre. En av tingene de har til felles er at de har blitt dårlig behandlet av menn. De er
lei og vil gjøre noe! De vil ikke bare ta imot lenger, de vil ha hevn. De begynner i det små, men blir modigere etter hvert. Her er det ingen som slipper unna, sjefen, den bitre eks-kjæresten, den altfor voksne kjæresten til datteren og den brutale eks-samboeren.

Boka er godt skrevet, som Helene Uris bøker alltid er. Det er masse humor, men også en sår og mørk undertone. Anbefales!

Fvonk

Fvonk. Hvordan sier man det egentlig? Hva slags ord er det?

Fvonk er er navn. Det er navnet på en ensom gang- og mosjonsentusiast som en dag blir oppsøkt av en av dame som ser viktig ut. Den viktige damen lurer litt på om ikke Fvonk kan kaste ut de han leier ut hybler til, pusse opp og leie ut til staten. Mot en klekkelig sum penger, såklart. Ja, jo, sier Fvonk, det kan jeg vel alltids. Etterhvert flytter det noen inn i de nyoppussede hyblene, og etter litt snoking finner han ut at det er selveste Stoltenberg som har flyttet inn der. Stoltenberg har løsskjegg. En kveld tar Stoltenberg av seg løsskjegget og banker på hos Fvonk. To ensomme menn finner tonen.

Dette er en historie om ensomhet. Om vennskap. Om to snodige personligheter. Det er også en historie om serbisk banning, skiturer, grensehandel, løsskjegg, angst for gravide damer, kanel og Jesus-formet bæsj. Jeg syns du skal lese den.

Vi har de andre bøkene til Erlend Loe i biblioteket også. Kom innom!

To gode bøker

Det er deilig å koble av med litt lesing innimellom slagene med bokinnlevering og eksamensspørsmål. Disse hadde jeg egentlig planlagt å lese i sommerferien, men begge var spennende og lettleste så det gikk fort unna.

"Safirblå" av Kerstin Gier er fortsettelsen av "Rubinrød". Vi følger Gwen som er tidsreisende i hennes forvirrende hverdag. Hun strever både med å forstå hvem som er de gode og onde i tidsreise-verdene og hva Gideon egentlig vil. Er han forelsket i henne eller er det bare et spill. Boka er underholdende, engasjerende og lettlest. Det er ikke stor litteratur, men god underholdning for ungdom og de som er unge til sinns.

"Arven" av Kathrine Webb et familiedrama som kan sammenlignes med bøkene til Kate Morton. Søstrene Erica og Beth Calcott reiser tilbake til godset Storton Manor etter at bestemoren er død. De må bestemme seg for om de vil arve huset på bestemorens premisser. Erica vil gjerne finne ut av familiehemmeligheter og mysterier. Hvorfor var bestemoren og oldemoren så kalde og ufølsomme? Og hva skjedde med fetteren Henry som forsvant sporløst da han var 11 år? Fortellerstemmen veksler mellom Erica i nåtiden og oldemor Caroline på begynnelsen av 1900-tallet. Denne boka koste jeg meg veldig med, jeg ble glad i hovedpersonene og engasjert i historiene.

God sommer!

Dødslekene

Serien Dødslekene av Suzanne Collins passer både for ungdom og voksne og den er forferdelig spennende. Vi snakker "klarer ikke legge fra meg"-spennende.

Katniss lever i en dyster fremtid, i landet Panem. Panem styres fra hovedstaden Capitol og har de 12 distriktene i et jerngrep. I det lutfattige distrikt 12, gruvedistriktet, bor Katniss sammen med moren og lillesøsteren Prim. Faren døde i en gruveulykke, og etter det har moren ikke fungert som en mor for Katniss og Prim. For at den lille familien skal få nok mat sniker Katniss seg ut i skogen for å jakte sammen med vennen Storm. Det er forbudt å gå ut i skogen, men strømgjerdet er slått av og myndighetene overser at Katniss og Storm sniker seg ut.

Dødslekene er et realityshow Capitol bruker for å kontrollere innbyggerne. Alle mellom 12 og 18 år kan bli trukket ut til å delta, en gutt og en jente fra hvert distrikt. De fattigste som har byttet til seg mat, har størst sjangs til å bli trukket ut. Når Prim blir trukket ut, nøler ikke Katniss med å melde seg frivillig og sammen med bakersønnen Peeta blir hun sendt avgårde. Men dødslekene kan bare ha en vinner, alle de andre deltakerne skal dø. For å komme seg gjennom lekene får Katniss og Peeta hjelp av den eneste tidligere vinneren fra distrikt 12, fylliken Haymitch. De får også hvert sitt preppeteam som styler dem i tråd med Capitols ønsker.

Men hvilken strategi skal Katniss bruke? Har hun i det hele tatt en sjangs mot de spesialtrente deltakerene fra de rikere distriktene? Det blir en kamp på liv og død, tøft og direkte skildret.

Dødslekene og resultatet får store ringvirkninger, ikke bare for Katniss og Peeta, men for hele Panem. Kampen mot Capitol og undertrykkelse går som en rød tråd gjennom alle tre bøkene. Bøkene er fulle av vold, kampvilje, fortvilelse, kjærlighet og mot. Jeg ble helt oppslukt, og ble veldig glad i Katniss og veldig opprørt over urettferdigheten. Dette er engasjerende og spennende bøker som anbefales på det varmeste.

Allsang og hjernemasse

Forrige gang blogga jeg om "La den rette komme inn". Jeg holder meg på samme forfatter, og nå er det "Lille stjerne" jeg har lest. Dette er den nyeste boka av Lindqvist som er oversatt, og denne gangen er det ingen vampyrer, zombier eller spøkelser, bare mennesker og det fæle (og noen ganger fine) de gjør.

Boka er delt i tre. Den første delen handler om Teres, den andre om Teresa, og den tredje om de to jentene sammen.

Da den avdankede svensktoppartisten Lennart finner et spedbarn i skogen, blir han målløs når han hører henne skrike. Han har aldri hørt en klarere tone, og ser for seg en strålende karriere for jenta og en oppsving for sin egen dalende karriere. Han tar henne med seg hjem, og sammen oppdrar han og kona Laila, og etterhvert også deres sønn, bølla Jerry lille Teres (eller Vesla, som hun heter helt i starten av boka) etter beste evne, i familiens kjeller. Dessverre er deres "beste evne" ikke særlig god, og Teres blir understimulert, underutviklet og mangler evnen til å relatere til andre mennesker, fordi de voksne har overbevist henne om at alle utenfor huset er slemme og vil spise henne.

Teresa kommer fra en mye mer velfungerende familie, men faller allikevel utenom. Hun har få venner, har lite til felles med brødrene sine og er generelt litt ensom. Jo eldre hun blir, jo mer tydelig blir det at hun ikke passer inn.

På et tidspunkt kommer Teres seg ut av kjelleren, og de to jentene møtes. Herfra er det duket for Idol, Allsang på Skansen, vennskap og bruk av drill på ukonvensjonelle måter.

Jeg leste denna boka på to dager. Den er det mest brutale jeg har lest siden jeg satt med spyposen parat og leste American Psycho da jeg var 16. Men tross mye blod og gørr, er det en varm, fin, og ikke minst trist fortelling om to jenter som begge har et helt spesielt behov for kontakt med en likesinnet. Det som stadig slår meg med Lindqvist, er den imponerende evnen til å ha empati med karakterene sine, enten det er den ødelagte, konebankende Lennart, hans sønn pøbelen Jerry, eller den sleske manageren som skjenker småjenter med sjampis og voldtar dem. I tillegg til alt det vonde som skildres i boka er det også mye varme, mye skjørt og vakkert. Boka gir et helt spesielt innblikk i ondskap, desperasjon, og gjentatte forsøk på å ville gjøre noe godt, men å totalt mislykkes.

Jeg anbefaler Lille stjerne til alle som liker gode historier og skakkjørte karakterer. Men Lindqvist sparer ikke på blodet, bare så det er sagt.