Dødslekene

Serien Dødslekene av Suzanne Collins passer både for ungdom og voksne og den er forferdelig spennende. Vi snakker "klarer ikke legge fra meg"-spennende.

Katniss lever i en dyster fremtid, i landet Panem. Panem styres fra hovedstaden Capitol og har de 12 distriktene i et jerngrep. I det lutfattige distrikt 12, gruvedistriktet, bor Katniss sammen med moren og lillesøsteren Prim. Faren døde i en gruveulykke, og etter det har moren ikke fungert som en mor for Katniss og Prim. For at den lille familien skal få nok mat sniker Katniss seg ut i skogen for å jakte sammen med vennen Storm. Det er forbudt å gå ut i skogen, men strømgjerdet er slått av og myndighetene overser at Katniss og Storm sniker seg ut.

Dødslekene er et realityshow Capitol bruker for å kontrollere innbyggerne. Alle mellom 12 og 18 år kan bli trukket ut til å delta, en gutt og en jente fra hvert distrikt. De fattigste som har byttet til seg mat, har størst sjangs til å bli trukket ut. Når Prim blir trukket ut, nøler ikke Katniss med å melde seg frivillig og sammen med bakersønnen Peeta blir hun sendt avgårde. Men dødslekene kan bare ha en vinner, alle de andre deltakerne skal dø. For å komme seg gjennom lekene får Katniss og Peeta hjelp av den eneste tidligere vinneren fra distrikt 12, fylliken Haymitch. De får også hvert sitt preppeteam som styler dem i tråd med Capitols ønsker.

Men hvilken strategi skal Katniss bruke? Har hun i det hele tatt en sjangs mot de spesialtrente deltakerene fra de rikere distriktene? Det blir en kamp på liv og død, tøft og direkte skildret.

Dødslekene og resultatet får store ringvirkninger, ikke bare for Katniss og Peeta, men for hele Panem. Kampen mot Capitol og undertrykkelse går som en rød tråd gjennom alle tre bøkene. Bøkene er fulle av vold, kampvilje, fortvilelse, kjærlighet og mot. Jeg ble helt oppslukt, og ble veldig glad i Katniss og veldig opprørt over urettferdigheten. Dette er engasjerende og spennende bøker som anbefales på det varmeste.

Uglies av Scott Westerfeld

Tally Youngbloods historie foregår ca 300 år frem i tid. Menneskene bor i byer og tar sterk avstand fra vår tids rovdrift på naturen og fokus på skjønnhet. I et forsøk på å gjøre skjønnhet uviktig blir alle innbyggere operert når de fyller 16 år, alle blir like vakre. Tanken er at skjønnhet ikke lenger har noe å si når alle er like vakre. Tally er snart 16 år og gleder seg veldig til operasjonen. Alle vennene hennes har fylt 16, blitt operert og flyttet til Penby. I Penby lever de nyopererte et sorgløst liv med festing og moro. Alle ungdommer under 16 år bor på internat og går under navnet stygginger. Etter at Tallys beste venn Pervis blir operert føler hun seg helt alene. Hun reiser inn til Penby og finner er Pervis som ikke bare har forandret useende, han oppfører seg annerledes også. Heldigvis treffer Tally en jente som er akkurat like gammel som henne, Shay. Men Shay er ikke som andre 15-åringer. Shay har vært utenfor byen mange ganger, og til og med truffet mennesker hun hevder bor der.

Dagen før Shay og Tally skal opereres rømmer Shay, og vil ha Tally med seg. Tally vil bare bli pen og flytte til Penby, men Shay gir henne allikevel en veibeskrivelse til Shays reisemål, Røyk. På vei til operasjonen blir Tally stoppet av myndighetene og får vite at for å bli pen, må hun finne Shay for dem. Tally begir seg ut på en farefull ferd på jakt etter Shay og de andre styggingene som lever utenfor byen.

Uglies er en spennende framtidsvisjon som passer for ungdom og voksne. Boka er veldig underholdene og lettlest, men dialogene er litt stive og oversettelsen er ikke helt på topp. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor boka heter Uglies, i boka står det ingen ting om uglies, de "stygge" kalles for stygginger. Boka er allikevel å anbefale, og jeg kommer sikkert til å lese de to neste bøkene i trilogien når de kommer.

Blodig og svensk

For to år siden begynte jeg, i kjølvannet av Twilight, å lese en langt mer realistisk og brutal vampyrfortelling, nemlig John Ajvide Lindqvists "La den rette komme inn". Jeg hadde fått den anbefalt fra flere, og tenkte at det var greit med litt avveksling fra søtsuppen Bella & Edward. Fra første stund får man en følelse av at noe er feil i Blackeberg, der historien finner sted. Det er en underliggende, ekkel følelse, og jo mer man leser, jo mer utilpass blir man som leser.

Romanen foregår altså i Blackeberg, en tilsynelatende idyllisk forstad til Stockholm, på starten av 1980-tallet. Plutselig blir en ung gutt funnet drept, halsen er skåret over og kroppen er tømt for blod. 12-åringen Oscar blir fascinert av det brutale mordet. Samtidig flytter det inn ei litt spesiell jente i blokka der Oscar bor. Er jenta knyttet til drapet? Og hvorfor treffer Oscar henne bare på kvelden?

Dette er ikke bare en historie om blodtørstighet og bestialitet, men også om vennskap, mobbing og triste skjebner. Det er mange gråsoner i Lindqvists verden, og lite svart/hvitt. Ingen av karakterene er utpreget gode, eller utpreget onde. De har med seg bagasje fra tidligere i livet (og kanskje også tidligere liv) som preger dem på forskjellige måter. Men en ting er veldig tydelig, forfatteren er oppriktig glad i karakterene sine, enten de er drikker blod, banker kona si eller er pedofile.

Men som sagt... jeg begynte å lese denne boka for to år siden. Da jeg hadde ca 100 sider igjen måtte jeg legge den fra meg. Jeg orka ikke mer. Jeg var for kvalm, for utslitt, for lei meg, for redd. Lindqvist er antakeligvis den eneste forfatteren som får deg til å ville spy og gråte samtidig. Så jeg leverte boka tilbake, litt skuffa over meg sjøl fordi jeg ikke klarte å lese den ferdig.

Og så, forrige onsdag var jeg på Litteraturhuset og hørte på min favorittforfatter, Johan Harstad, intervjue John Ajvide Lindqvist. Også ble jeg litt forelska igjen. For en utrolig enerigsk, morsom og ikke minst reflektert fyr! Han fortalte litt om "La den rette komme inn", arbeidsprosesser og hva som får han til å ville skrive skrekkromaner, og ikke minst en god del om hans nyeste bok, "Lille stjerne" (som jeg også har lest og selvsagt skal blogge om). Jeg var solgt. Igjen. Så jeg gikk hjem, med mitt signerte eksemplar av "La den rette komme inn", og leste de siste 100 sidene. Lo litt. Gråt litt. Ble litt kvalm. Men mest glad.

Les boka. Vi har den i biblioteket.

Rubinrød

Jeg har lest 1 1/2 av de 3 bøkene jeg lånte med meg hjem til juleferien. Ikke imponerende kanskje, men Frihet av Frantzen er litt av en murstein, så det tar sin tid å bli ferdig med den.

Rubinrød av Kerstin Gier derimot leste jeg raskt. Bokas hovedperson er 16-årige Gwendolyn som lever litt i skyggen av kusinen Charlotte. Charlotte er pen, skoleflink og venter på å reise i tid! Gwens familie har mange hemmeligheter, og plutselig er Gwen viklet inn i disse hemmelighetene, det er nemlig hun som reiser i tid, ikke Charlotte. Men Gwen er ikke forberedet, familien har hele tiden trodd at det var Charlotte som skulle bli en tidsreisende. Heldigvis får Gwen hjelp av den kjekke Gideon og en gruppe mystiske menn. Men hvem kan hun stole på? Hvem har gode hensikter? Hva skjedde med Gwens tidsreisende tante? Og hva skjer egentlig mellom Gwen og Gideon?

Boka er lettlest og spennende, det er godt driv i handlingen og den er vanskelig å legge fra seg. Her er det passe doser mytstikk, spenning, konflikter, hemmeligheter og kjærlighet. To bøker til er på vei: Safirblå og Smaragdgrønn. Kerstin Gier er en av Tysklands bestselgende forfattere og skriver for barn, ungdom og voksne. Rubinrød er først og fremst en ungdomsbok som passer fra ca 14 år og oppover, men kan også leses av voksne.

Parallelle verdener

Tenk deg at du våkner opp fra koma på et sykehus og du kan ikke røre deg. Foreldrene dine er døde, og lillebroren din er bokstavlig talt bare en skygge av seg selv. Etterhvert som du slipper ut at sykehuset oppdager du at verden ikke er slik den var før du falt i koma. Og forresten...noen skumle typer er ute etter deg.


Det er dette som skjer med 17 år gamle Emma. Hun er opprinnelig norsk, men hun bor i USA med foreldrene og Lillebror. En dag de er på et besøksenter ved et dinosaurutgravingsfelt får Emma en merkelig følelse hun ikke kan forklare. Så våkner Emma på sykehuset.


Lasarusfenomenet er den første av fire bøker i serien Den 4. parallell, en thrillerserie med sci-fi elementer om den 17 år gamle Emma som viser seg å være verdens farligste våpen. Faren hennes jobber som forsker innen kvantefysikk og sysler med ting som innebærer å reise mellom parallelle verdener. Jeg synes boken var spennende med godt driv og en veldig spennende historie. Forvirringen Emma føler når hun våkner opp i en verden hun ikke kjenner seg hundre prosent hjemme i deles med leseren gjennom store deler av boken.