Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Allan Karlsson er ikke som andre hundreåringer, man kan vel si at han ikke er som andre mennesker i det hele tatt. Allan har havnet på gamlehjem etter et langt og innholdsrikt liv. Hundreårsdagen skal feires med pomp og prakt, men det er ikke hovedpersonen selv interessert i. Han klatrer rett og slett ut av vinduet og begir seg ut på en reise i Sverige hvor han får nye venner og nye fiender. Å stjele en koffert fra en motorsykkelbande gir Allan problemer, men også en gevinst.

Romanen er delt mellom historien fra nåtiden og historien om Allans fortid. Allan har en svært begivenhetsrik og spesiell fortid. Han møter verdensledere og er involvert i flere viktige begivenheter. Politikk interesserer ikke Allan og for han spiller det ikke noen rolle hvilke side han tar i forskjellige saker, han kan samarbeide med de fleste.

Hundreåringen er en helt herlig, morsom og overraskende bok som jeg anbefaler på det varmeste!

Blodig og svensk

For to år siden begynte jeg, i kjølvannet av Twilight, å lese en langt mer realistisk og brutal vampyrfortelling, nemlig John Ajvide Lindqvists "La den rette komme inn". Jeg hadde fått den anbefalt fra flere, og tenkte at det var greit med litt avveksling fra søtsuppen Bella & Edward. Fra første stund får man en følelse av at noe er feil i Blackeberg, der historien finner sted. Det er en underliggende, ekkel følelse, og jo mer man leser, jo mer utilpass blir man som leser.

Romanen foregår altså i Blackeberg, en tilsynelatende idyllisk forstad til Stockholm, på starten av 1980-tallet. Plutselig blir en ung gutt funnet drept, halsen er skåret over og kroppen er tømt for blod. 12-åringen Oscar blir fascinert av det brutale mordet. Samtidig flytter det inn ei litt spesiell jente i blokka der Oscar bor. Er jenta knyttet til drapet? Og hvorfor treffer Oscar henne bare på kvelden?

Dette er ikke bare en historie om blodtørstighet og bestialitet, men også om vennskap, mobbing og triste skjebner. Det er mange gråsoner i Lindqvists verden, og lite svart/hvitt. Ingen av karakterene er utpreget gode, eller utpreget onde. De har med seg bagasje fra tidligere i livet (og kanskje også tidligere liv) som preger dem på forskjellige måter. Men en ting er veldig tydelig, forfatteren er oppriktig glad i karakterene sine, enten de er drikker blod, banker kona si eller er pedofile.

Men som sagt... jeg begynte å lese denne boka for to år siden. Da jeg hadde ca 100 sider igjen måtte jeg legge den fra meg. Jeg orka ikke mer. Jeg var for kvalm, for utslitt, for lei meg, for redd. Lindqvist er antakeligvis den eneste forfatteren som får deg til å ville spy og gråte samtidig. Så jeg leverte boka tilbake, litt skuffa over meg sjøl fordi jeg ikke klarte å lese den ferdig.

Og så, forrige onsdag var jeg på Litteraturhuset og hørte på min favorittforfatter, Johan Harstad, intervjue John Ajvide Lindqvist. Også ble jeg litt forelska igjen. For en utrolig enerigsk, morsom og ikke minst reflektert fyr! Han fortalte litt om "La den rette komme inn", arbeidsprosesser og hva som får han til å ville skrive skrekkromaner, og ikke minst en god del om hans nyeste bok, "Lille stjerne" (som jeg også har lest og selvsagt skal blogge om). Jeg var solgt. Igjen. Så jeg gikk hjem, med mitt signerte eksemplar av "La den rette komme inn", og leste de siste 100 sidene. Lo litt. Gråt litt. Ble litt kvalm. Men mest glad.

Les boka. Vi har den i biblioteket.

Frihet av Jonathan Franzen

Ekteparet Berglund, Patty og Walter, fremstår som et harmonisk og normalt ektepar med to barn. Patty er hjemmeværende mor som prioriterer mann og barn. Men den perfekte fasaden slår sprekker. Sønnen Joey flytter inn hos naboen og blir uvenner med resten av familien, Walter bytter jobb og Patty blir deprimert og irrasjonell. Hendelser i Patty og Walters barndom og ungdom preger dem sterkt. De kommer begge fra spesielle familier hvor de følte seg utenfor. Vi blir også kjent med Patty og Walters felles venn, rockemusikeren Richard Katz som spiller en viktig rolle på godt og vondt. Vi følger familien gjennom forskjellige stadier i livet, gjennom opp- og nedturer, konflikter og gleder.

Jeg brukte lang tid på boka, men jeg likte den veldig godt! Den er utrolig godt skrevet, og beskriver forholdene mellom de forskjellige karakterene veldig godt. Boka anbefales på det varmeste!

Rubinrød

Jeg har lest 1 1/2 av de 3 bøkene jeg lånte med meg hjem til juleferien. Ikke imponerende kanskje, men Frihet av Frantzen er litt av en murstein, så det tar sin tid å bli ferdig med den.

Rubinrød av Kerstin Gier derimot leste jeg raskt. Bokas hovedperson er 16-årige Gwendolyn som lever litt i skyggen av kusinen Charlotte. Charlotte er pen, skoleflink og venter på å reise i tid! Gwens familie har mange hemmeligheter, og plutselig er Gwen viklet inn i disse hemmelighetene, det er nemlig hun som reiser i tid, ikke Charlotte. Men Gwen er ikke forberedet, familien har hele tiden trodd at det var Charlotte som skulle bli en tidsreisende. Heldigvis får Gwen hjelp av den kjekke Gideon og en gruppe mystiske menn. Men hvem kan hun stole på? Hvem har gode hensikter? Hva skjedde med Gwens tidsreisende tante? Og hva skjer egentlig mellom Gwen og Gideon?

Boka er lettlest og spennende, det er godt driv i handlingen og den er vanskelig å legge fra seg. Her er det passe doser mytstikk, spenning, konflikter, hemmeligheter og kjærlighet. To bøker til er på vei: Safirblå og Smaragdgrønn. Kerstin Gier er en av Tysklands bestselgende forfattere og skriver for barn, ungdom og voksne. Rubinrød er først og fremst en ungdomsbok som passer fra ca 14 år og oppover, men kan også leses av voksne.

Hva skal du lese i juleferien?

Ferien nærmer seg og jeg gleder meg til å få litt mer tid til å lese. Jeg har lånt med meg tre bøker hjem som jeg gleder meg til å lese. Rekker jeg alle tre i ferien? Rapport kommer i januar.

Jonathan Franzen "Frihet"

Kerstin Gier "Rubinrød"

Suzanne Collins "Dødslekene"

Jul i biblioteket

I dag har vi hatt første runde med julekalender i biblioteket, og det var veldig vellykket med mange deltagere. Vi har også laget en utstilling med julefilmer og julebøker, og senere i desember skal vi innimellom vise julefilm i midttimen.

Ungdommens kritikerpris

En rekordstor jury på 230 ungdommer gyver i disse dager løs på en bunke bøker nominert av en jury fra Kritikerlaget. 8 skjønnlitterære bøker skal leses og diskuteres før ungdommen 3. mars entrer scenen på Litteraturhuset og utroper sin favoritt. Samme dag deles kritikerprisen ut. Det er duket for litteraturkritisk duell når de lovløse rir inn i The Critics City.- Ungdommens kritikerpris er en kjeltring i litteratur-Norge, som skyter fra hofta, sier tidligere vinner Bjarte Breiteig. Daglig leder i Foreningen !les, Ketil Kolstad legger til: - Jurymedlemmene er uredde, grundige og dedikerte lesere. Ungdomsjuryen er derfor verdt å lytte til.

De nominerte er:
Mikkel Bugge: Gå under jorda. Oktober
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må. Aschehoug
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned. Tiden
Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Samlaget
Thomas Lundbo: Synkere og svevere. Cappelen Damm
Nina Lykke: Orgien og andre fortellinger. Oktober
Tove Nilsen: Nede i himmelen. Oktober
Karine Nyborg: Ikke rart det kommer kråker. Aschehoug

Nominasjonsjuryen bestod av Lars Helge Nilsen, Silje Stavrum og Petra Helgesen.
I juryen sitter klasser fra: Aust Lofoten vgs, Hemne vgs, Horten vgs, Oslo Katedralskole, Persbråten vgs, Samisk vgs, Stavanger Katedralskole, Thor Heyerdahl vgs og Ås vgs.
Ungdommens kritikerpris er et samarbeid mellom Foreningen !les, Norsk kritikerlag, Den norske Forleggerforening, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Utdanningsforbundet. Det er sjette året at Ungdommens kritikerpris skal kåres. Fjorårets vinner var Jon Øystein Flink med Sex, død og ekteskap.